En aktivitetsplan som skulle utføres i praksis, men så kom streiken.

VÅR!

Det er så fantastisk å jobbe på SFO om våren, spesielt når det er fint vær. I dag har vi stort sett vært ute hele dagen, inkludert i spisingen, og det er hvitveis over alt! En kan tydelig se at barna blir oppspilt og gleder seg til sommeren, og det er veldig positivt at barna får gode opplevelser til det å være ute i naturen. Skolen jeg jobber på har et veldig godt utearena med muligheter til stort sett alt mulig, og det synes på barna at de får utfolde seg og drive med aktiviteter de liker og ønsker å delta på. 

    bilde: Charlotte Carlsen

Kommende SFO-aktiviteter og aktiviteter vi driver med for tiden:

Påskepynt-laging

fotball

blomsterdekorasjon

besøk på museum

bowling

grilling og strandbesøk

store såpebobler

tur til Leikarvollen

spøkelsesjakt

boball

Fra Norrønt til moderne tid.

Opprinnelig hører det norske språket til og har utviklet seg fra den indoeuropeiske språkfamilien, slik som de aller fleste andre språkene i Europa også gjør. Dersom en ser på f.eks. germanske språk som dansk, tysk, norsk og engelsk kan en se at det er mange ord de har til felles og at de har faste trykk på første stavelsen i et ord. Urnordisk er de nordiske språkene som kom for nesten 2000 år siden, denne kan en vite fordi en har funnet runer som forklarer oss en del om språket på den tiden.

bilde: google

Men så endret det seg! I vikingtiden, i ca år 800, snakket og skrev de Norrønt før ordene ble litt enklere og forkortet. Denne språkendringen tok bare et par hundre år. Men ettersom at det var store avstander mellom folk, oppstod også forskjeller i språket bl.a. mellom beboerne på Færøyene, Island og Vest-Norge. Dersom en skal sammenlikne dette med moderne tid, har østlandsdialekten likheter med svensk og dansk.

Norsk, svensk, færøysk, islandsk og dansk ligner på hverandre og hører til samme språkfamilie. I Norden hører alle de opprinnelige språkene til 3 forskjellige familier, men språk som samisk og finsk har lite til felles med norsk.

bilde: google

Så kom svartedauden i 1350 og halverte folketallet, deriblant de skrivekyndige fra overklassen. Dessverre forsvant mye av litteraturen med sykdommen og norsk skriftspråk ble stort sett kun brukt til handel og administrasjon. Nordtyskere, svensker og dansker giftet seg med den resterende norske adelen og da Danmark tok over makten i landet forsvant stort sett all norsk skrivekunst.

Svensker og deprimerte eventyrere

Jeg har ikke helt blitt bitt av bloggfeberen som florerer rundt på alle videregående skolene i distriktet, men har pinlig nok da likevel klart å forelske meg i to toppbloggere slik som resten av jentene mellom 11 og 25 har. Til tross for at jeg prøver å innbille meg selv om at jeg ikke er mainstream, greier jeg ikke frigjøre meg selv fra skjønnhetenes trollbinding, og jeg lurer stadig på om dette er starten på den samme avstandsforelskelsen jeg hadde til John Mayer en periode. Krysser fingrene og satser på å rekruttere et par av dere forvirrede lesere som på merkelig vis har forvillet dere inn på denne skolebloggen.

Livingdoll.

Livingdoll skrives av Elise Bahia på 22 år. Hun skriver mye om stil og mote og anbefalinger, men også følelser og ikke minst hvordan det er å leve med depresjon. Vi får også være med på utallige utenlandsreiser stappfulle av eksotiske dyr, solbrun hud og deilig mat. 

bilde: livingdoll.modette.no

Ettersom at jeg har fulgt bloggen hennes i flere år, har jeg fått se mer en vakre bilder av denne jenta. Jeg er en person som ikke leser med mindre jeg må, og Elise skriver på en måte som gjør at jeg ønsker å fortsette, med utrolige bilder og dype tekster. Hun gir av seg selv, svarer på spørsmål fra lesere og tar opp temaer som for mange (inkludert henne selv) kan være vanskelig.

 

bilde: livingdoll.modette.no

hun har et enkelt og oversiktlig design, og det er mulighet for å gå tilbake i arkivet og diverse ferier og lignende dersom en har behov for det. Noe av det jeg liker best med Elise er at hun fremstår som veldig jordnær og menneskelig, og til tross for at det innimellom kommer lite hyggelige kommentarer virker det som at hun greier å sile vekk det som ikke fungerer som konstruktivt. Antar at dette er en blogg som treffer de i ungdomsårene best, men er absolutt en inspirasjon for alle og enhver. 

link: http://livingdoll.modette.no/ 

Kenzas.

Denne halvmarokkanske 20-åringen fra Sverige har også på utrolig vis greid å lure meg til å lese bloggen hennes daglig. Dette er også en særpreget blogg fylt med reiseglede og mote, massevis av bilder og nok en gang en ung kvinne som ser smellvakker ut uansett hva hun tar på seg. I motsetning til Livingdoll, er ikke arkivet like lett å bla gjennom, men bloggen fremstår som oversiktlig. Kenza har også muligens truffet en yngre lesergruppe, ettersom at hun er en veldig kjent person i Sverige.

bilde: kenzas.se

Kenza har en del spørsmålsrunder hvor du kan få svar på spørsmål du lurer på, og til tross for at det også forekommer stygge kommentarer virker det som at hun har begge beina godt plantet på jorda.

Den største grunnen til at jeg leser Kenzas fast, er at hun ikke er redd for å være annerledes og at hun har inspirerende bilder som skaper glede og reiselyst. En får dog ikke samme følelse av å komme inn i privatlivet hennes, slik en får med Livingdoll.

link: http://kenzas.se/

Ikke akkurat noen gresk gud.

De siste ukene har vi holdt på med et bokprosjekt, hvor vi skulle finne barn- og/eller ungdomslitteratur, lese den i løpet av noen uker og deretter ha en muntlig fremføring. Ettersom at dette var en tverrfaglig oppgave mellom norsken og yrkesutøvelse, var det mer enn en oppsummering av boken vi måtte ta stilling til. Her skulle jeg også vise hvordan litteratur kan brukes i arbeid med barn og unge og knytte temaet i boken til aldersgruppen jeg har valgt.

Boken jeg valgte å lese heter “Ikke akkurat noen gresk gud” og er skrevet av Katarina Kieri. Den ble gitt ut i 2003 og handler om niendeklassingen, Laura, som forelsker seg i den nye læreren sin, Anders. Det er ikke det at han er så kjekk og flott som gjør at hun ikke greier å holde sommerfuglene som sprer seg i magen hennes, i sjakk. Han er ikke bemerkelsesverdig pen og han gir henne heller ikke mer oppmerksomhet en hun forventer. Det er måten han kommer inn i rommet på, måten han ser seg rundt på og liksom tilfeldig bare ser fantastisk bekvem ut.

Bestevenninnen til Laura heter Lena. Hun er veldig ordentlig og flink, har aldri hatt noe særlig fokus på gutter og er opptatt av at alt skal stemme dersom hun skulle komme til å forelske seg i noen. Riktig hår, riktig smil, riktig alder, riktig klær og ikke minst riktig interesser.  Så når Lena finner ut av Lauras forelskelse, resulterer det i at hun blir sint og ikke ønsker å bli kontaktet av henne lenger. I fortvilelse famler Laura rundt i søken etter å finne et annet sted å passe inn, og hun finner trøst i alle episodene hvor Anders av en eller annen grunn er i nærheten. Katarina Kieri beskriver kjærligheten og forelskelsen Laura føler, som en katt som stadig smyger seg innpå henne. Den maler og stryker seg mot beina hennes og det bankende hjertet kommer stadig tilbake.

Alle guttene i klassen er umodne og bryr seg bare om ting som ikke er viktig. De liker ikke bøker, ikke forstår de seg på kunst og de tør ikke stå for hva de mener. Etter hvert som Laura blir nødt til å finne seg andre venner og kommer inn i “bok-miljøet” etter å ha skrevet en artikkel som blir trykket i avisen, oppdager hun en gutt i klassen som hun ikke har lagt merke til før. De blir gode venner og hun finner ut at hun kanskje har forhåndsdømt stakkarene som så fint rommer klasserommet med bråk og latter.

Boken tar for seg temaet kjærlighet, men også hvordan det er å være tenåring. Laura er 15 år og er midt i pubertetsstormen som alle må gjennom, noen med større skrammer en andre. Ønsket om å passe inn og finne sin egen identitet preger både familieforholdene og vennskapet til venninnene, og de får kjenne på hvordan det er å stå på egne ben. Alle forventningene fra skolen og hjemmet resulterer i en rolleforvirring som får jentene til å miste grepet på alle verdiene de tidligere hadde kjent seg igjen i, og tvinger dem til å gå inn i seg selv for å finne ut hva de egentlig står for.

Forbudt kjærlighet er også et sentralt tema. Hvordan Laura skammer seg over å trosse hva samfunnet ser på som akseptabelt og hvordan Lena avviser henne gang på gang. Hva slags normer og regler som gjelder i et vennskap, toleranse for individuelle forskjeller og hvordan hemmeligheten blir for stor og truer jentenes forhold, er absolutt viktige temaer som tydelig preger boken.

Med tanke på hvordan Laura stadig oppsøker Lenas familie og hvordan hun kritiserer sin egen “sjel-løse” familie, forstår en tidlig at hun mangler et forbilde å se opp til. Jeg tror hun mistolker den følelsen hun får når hun tenker på Anders, at det egentlig er beundring og ikke forelskelse hun er offer for. Med utgangspunkt i Freuds utviklingspsykologi kan ofte hendelser som skjer deg tidlig i livet, prege og skape en konflikt senere, til tross for at du kan ha glemt eller fortrengt hendelsen. Derfor ser jeg det ikke usannsynlig at Lauras barndom uten en rollemodell førte til at hun senere beundret læreren sin og lengtet etter han både i og utenfor drømmene sine. Forskjellen på denne boken og mange andre bøker med samme tema er at det er et litt tabubelagt preg på det. Forholdet mellom en ungdomsskole-elev og læreren hennes skal være formelt og en får kjent litt på fortvilelsen hun føler ovenfor alle konfliktene som omringer henne.

Boken er lettlest og en får et innblikk i Lauras følelser og tanker når hun stadig er i konflikt med seg selv. Hun nærmest diskuterer og befaler seg selv til å gjøre ting, og dette gjør at det er lett for leseren å sette seg inn i boka.

Aktiviteten:

Jeg har valgt aldersgruppen 15 år og målet for aktiviteten skal være at elevene skal kunne gjøre greie for begrepet “kjærlighet” og reflektere over ulike problemstillinger og temaet innenfor samme område. Grunnen til at jeg valgte niendeklasse er fordi de mest sannsynlig har skaffet seg erfaringer i forhold til temaet, og det vil bli lettere å gjennomføre aktiviteten ettersom at elevene har noe å kjenne seg igjen i. Aktiviteten går ut på at klassen sammen skal diskutere problemstillingene og for at de skal komme i gang har jeg valgt ut noen spørsmål. Ettersom at elevene vil komme med innspill og kanskje sine egne spørsmål vil jeg selvfølgelig måtte komme med flere problemstillinger, men har ikke valgt å ta med de i planen ettersom at det kommer an på hva elevene bidrar med.

Hovedspørsmålene:

Hva er kjærlighet?

Hva er forbudt kjærlighet?

Hva slags konflikter kan oppstå ved forbudt kjærlighet?

Hva er forskjellen på kjæreste og vennskap?

Hva er forskjell på beundring og forelskelse?

Er kjærlighet forskjellig i ulike samfunn?

Etter klassen har drøftet og reflektert litt, kommer jeg til å sette frem malesaker og dele ut et stort ark til alle. Så vil jeg be dem om å male deres tolkning av begrepet “kjærlighet”. Grunnen til at jeg velger å be dem male etter de har diskutert, er at de høyst sannsynlig vil sitte igjen med mange følelser og tanker som ikke alltid kan være lett å beskrive med ord. På denne måten får de også dokumentert arbeidet de har gjort samtidig som det utfordrer kreativiteten og fantasien deres.

           av en eller annen merkelig grunn blir planen veldig utydelig, dette skal fikses på veldig snart.

Du, meg og niqab.

Vi fikk utdelt en stripete liten bok, kalt "rein tekst", og jeg tenkte at denne boka kommer til å inneholde rein dritt. Vi ble bedt om å slå opp på side 48 og jeg smugleste litt i innholdsfortegnelsen før jeg med misnøye slo opp på siden. Boken bestod av utdrag fra de 16 beste bøkene som har kommet ut dette året, og side 48 var prydet med et stort bilde av en kvinne som hadde dekket seg til med et plagg slik at man bare fikk se øynene hennes. Deretter ser jeg ned på den hvite teksten som er plassert lenger ned på bildet, tydelig i kontrast med fargen plagget hennes hadde. Jeg lurte på om det var slik fordi bildet var i svart hvit, og at hun kanskje hadde på seg en fargerik drakt. Men jeg fikk ikke noe svar fra kvinnen som stirret på meg, annet enn at hun er 20 år og har gått på sandvika VGS, og ikke minst at hun har hatt gleden av å få ha samme norsklærer som meg. 

Jeg så på læreren min som smilte og så på oss, jeg tenkte at hun forventet en reaksjon. Min reaksjon ble å gjette på om jeg hadde gjenkjent henne noe sted dersom jeg hadde møtt henne tidligere, og jeg konkluderte med at jeg mest sannsynlig ikke hadde gjort det. Så hvorfor gjør læreren min det? Muligens fordi hun kjenner til boka, navnet, eller vet at hun har kommet ut med en antologi kalt "Utilslørt" sammen med 19 andre norsk-muslimske kvinners råtekster. Eller var det fordi hun gjenkjente øynene hun mest sannsynlig hadde sett en del til i løpet av kvinnens år i hennes klasse? Etter å ha stilt meg selv disse spørsmålene, så jeg at Aisha hadde startet teksten med å stille sine egne spørsmål og jeg tenkte at jeg burde ha startet å lese før jeg plaget hjernen min med mine egne. Ironisk nok handlet spørsmålene hennes om mine egne trangsynte spørsmål, og jeg følte meg rimelig teit da jeg så tilbake på bildet og møtte de stirrende øynene hennes på nytt. 

Bilde: google

Tør du se meg? Kan du se meg? Vil du se meg? Jeg kjente at jeg var glad det var et bilde, slik at jeg ikke var tvunget til å måtte svare med en gang. Tør jeg egentlig se deg? Jeg så for meg at mamma hadde synes jeg var pysete hvis jeg ikke hadde svart det jeg mente, så jeg bestemte meg for å prøve å svare så ærlig som mulig i stedet for å ta hensyn. Men så kom jeg på at alle spørsmålene på en måte handler nettopp om det å ta hensyn. Grunnen til at det var mamma som dukket opp i hodet mitt, er fordi hun er den mest tolerante personen jeg har møtt i hele mitt liv. For meg er hun et ikon på likeverd og respekt, og hun har gjennom hele min oppvekst prøvd å få meg og broren min til å ta etter verdiene jeg nå har lært å verdsette. Svaret mitt ble likevel litt pysete.. Ja, jeg tør se deg! Likevel er det ikke alltid jeg gjør det, for jeg vil ikke at du skal se at jeg ser på deg. Jeg vil ikke at du skal føle deg annerledes og iakttatt, og da passer det kanskje ikke helt at jeg stirrer.

Vi fikk senere også besøk av Aisha, da hun holdt et foredrag foran media-klassen og min egen klasse. Jeg måtte dessverre ta igjen en prøve jeg hadde gått glipp av, og fikk derfor kun sett det siste kvarteret av foredraget. Da jeg kom inn merket jeg at stemningen var litt spent og at flere av elevene stilte spørsmål som ga meg et inntrykk av at de allerede hadde sitt eget svar ventende på lur. Mye av det Aisha valgte å ta opp handlet om hvordan hun ønsket å bli mottatt i det Norske samfunnet, som hun satte så høyt. Hun hadde ikke alltid brukt niqab, men fant ut i ungdomsårene at dette var noe som hun følte var riktig, ikke påtvunget slik mange muslimske kvinner opplever sin hverdag i niqab. Jeg merket et snev av ironi spre seg i tankene mine da jeg tenkte tilbake på alle samtalene jeg har hatt med noen av de muslimske jentene i klassen min som har sluttet med å bruke hijab nettopp fordi de ikke ønsket å dekke seg til. Automatisk fikk jeg en følelse av at Aisha motarbeidet det klassevenninnene mine hadde tatt mot til seg å gjøre, og skammet meg litt over hvor trangsynt jeg gjorde meg opp meninger. Det er en vanvittig stor forskjell på det å bruke niqab frivillig og påtvunget! Personlig er jeg imot alt som har med tvang å gjøre, uansett om det er snakk om religion eller klesplagg. Men det jeg forstod nå var at jeg sammenliknet tvangen med selve klesplagget, noe som ikke var tilfellet denne gangen. Etter det jeg fikk med meg, var grunnen til at Aisha brukte niqab nettopp det at hun ønsket å bli dømt ut i fra personligheten hennes og ikke hvordan hun ser ut. Hun vil bli verdsatt for hennes egenskaper, ånd og egenhet og ikke for hvordan hun kler seg eller hva folk mener om utseendet hennes. Dette er noe jeg kan forstå. Dette er noe jeg er enig i. Men jeg tror det høres veldig bra ut i teorien og fungerer dårligere i praksis. Jeg nekter å tro at Norge vil møte en kvinne som bærer niqab, med åpenhet og toleranse. Tvert imot. Etter det jeg har erfart ønsker de aller fleste ikke å ta kontakt med en person som dekker til ansiktet sitt, uavhengig om det er en finlandshette eller et religiøst plagg. Det føles utrygt og kommunikasjonsformen vil bli annerledes ettersom at en ikke kan se ansiktsuttrykk og kroppsspråk like tydelig som en er vandt med.  

Om det er den norske befolkningen det er noe galt med, kan godt være, men jeg forstår skepsisen til det og ikke kunne se personen du snakker med. Det er tross alt ikke noe vi anser som vanlig her i Norge.

Kultur i skolen.

Etter en uke med praksis i barneskole hvor jeg ikke bare jobbet på SFO, men også var assistent i skoletiden, fikk jeg et litt større innblikk i aktivitetene skolen tilbyr. Jeg oppdaget at det ikke bare var på SFO barna fikk ta del i kulturaktiviteter, men også i skoletiden. Jeg fikk se forestillinger hvor barna sang og hadde skuespill, og fant ut at skolen samarbeider mye med kulturskolen i Asker. Ikke bare kom det en dramalærer, men flere dyktige musikere, og barna samarbeidet på tvers av trinn. Til og med barna som var tilskuere hadde fått i oppgave å lære seg sangene som ville bli fremført! På den måten ble det en fantastisk forestilling med et veldig godt publikum fult av innlevelse og glede. 

Selvfølgelig er også SFO et sted hvor det er tilrettelagt for lek og kultur, men her har barna muligheten til å velge hva de ønsker å være med på. Det finnes dansekurs (magedans også!), drama og diverse rytmeleker som barna kan melde seg på og det er mange som tar nytte av disse tilbudene. I tillegg kjøper SFO inn det som skal til for å kunne drive med ulike aktiviteter som ofte hører årstider til som f.eks. såpelaging og store bilder hvor barna har brukt det de finner i naturen. Asker museum har et veldig flott tilbud som gir SFO muligheten til å kunne komme på besøk akkurat når de vil. Her får en lære om diverse historier og hendelser som er viktige for Asker sin historie, og det er veldig spennende å få se på gamle ting og rom fylt med nisser og møbler som har vært der lenge. I tillegg til alle dyrene som er der, er det også mange fine bilder av personer og hvordan Asker så ut før i tiden. Barna synes det er morsomt å se hvordan ting har forandret seg og kjenner godt igjen flere av stedene, noen har til og med sett hvor de bor og lurer på hvordan det går an å forandre et sted så mye på så kort tid.

photo: google

Det har også nå nylig vært et dansekurs hvor en mann fra Guatemala har vært på besøk og lært bort en rekke danser. Han driver et barnehjem i hjemlandet sammen med kona si, og vet tydeligvis hvordan man får barn til å danse! Alle barna var med på dansen, uansett alder og kjønn. Det er flott at det finnes slike tilbud, det engasjerer svært mange! På skolen finnes det også en "kinosal" hvor elevene har sett mange fine filmer, til og med noen på engelsk. Her ser de alt fra julefilmer til kjente klassikere og mer moderne type barnefilmer. Biblioteket er fullstappet med bøker og er godt organisert slik at barna lett kan finne en bok de liker, enten det er fakta eller eventyr!

kulturaktiviteter fremmer trivsel, identitetsfølelse og masser av kunnskap!