Samarbeidsleker.

Forslag til samarbeidsleker som en kan bruke når en jobber i praksis:

Spasere med blind partner.

utstyr: skjerf eller lignende for bind for øynene til halve gruppen.

formål: fremmer kommunikasjon, samarbeid og tillit.

deltakere: alle kan være med, uansett alder.

instruksjon: kan gjøres på flere ulike måter. Hele gruppen kan ha bind for øynene med en leder som kan se, havle gruppen kan ha bind for øynene eller bare noen få. Gruppen blir ledet gjennom en "hinderløype" eller en vanlig spasertur, og er nødt til å stole på gruppen sin, som forteller hvor de bør gå. Med litt eldre barn kan en legge til andre situasjoner som. f.eks. at det ikke er lov til å bruke armene eller beina, at en ikke har lov til å snakke eller at det kun er lov til å hoppe.

Impuls.

utstyr: stoppeklokke (helst med hundredels sekundviser)
formål: kommunikasjon, lagarbeid og berøring.
deltakere: her er det rom for mange deltakere, 10-50. Passer alle aldre.
intruksjon: gruppen står i en sirkel og holder hverandre i hendene. Pulssignalet er å klemme den ene du holder, i hånda, for så at den skal sende signalet videre samme vei. Ta tiden og utfordre gruppen til å gjøre det fortere, kanskje snu på midten osv. Målet er at signalet skal komme tilbake igjen til den som sendte det ut først. En annen vri kan være å få gruppen til å blande seg litt, gå under og over hverandre, uten å slippe taket i de den holder i henda.


Folk mot folk.
utstyr: ingen.
formål: strekke personlig sfære, lagbygging.
deltakere: en større gruppe, 20 personer er et bra utgangspunkt, pluss en utroper. Alle aldre, men passer best til barneskolebarn.
intruksjon: gruppen stilles opp i to rekker, og står med ansiktet rettet mot hverandre slik at de står "i par". en person er utnevnt utroper og står i enden av rekkene. Når utroperen roper f.eks. kinn mot kinn, tå mot tå, rumpe mot rumpe, må parene følge innstruks. Når utroperen roper "folk mot folk" må alle bytte partner, og deltakerne som ikke får en partner blir utroper. Slik blir det en negativ opplevelse å ikke bli valgt, og det er viktig å lære seg og erfare. Det er ikke lov å ha samme partner flere ganger, kun hvis det er en liten gruppe. I noen grupper kan det være viktig å gå gjennom hvilke kroppsdeler som en ikke skal berøre, slik som bryst, munn og liknende fordi noen utropere blir litt for utfordrende for å vise seg frem.

                                                                       bilde: google


Ta på boksen.

utstyr: en blikkboks eller liknende.
formål: planlegging, berøring, kommunikasjon og lagarbeid.
deltakere: ca 5-10 personer, gruppen kan ikke være for stor fordi alle er nødt til å kunne være nær blikkboksen samtidig.
intruksjon: gruppen samles rundt boksen og en må være tydelig på at alle skal være nær boksen samtidlig med f.eks. tåa, fingeren, albuen, hake osv.
Her kan en også variere litt med størrelsen på boksen, en liten boks vil "tvinge" gruppen til å komme nærmere hverandre fysisk. En kan også få gruppen til å transportere boksen gjennom rommet med en kroppsdel samtidig som de må bevege seg på en bestemt måte. Bruk forskjellige gjenstander og vær kreativ! Et eksempel kan være at gruppen er nødt til å transportere et plastlokk fra den ene ender av rommet til den andre siden ved hjelp av lillefingeren mens de snurrer (ringen beveger seg sammen rundt og rundt) eller krabber. Dette er en morsom lek som skaper mye latter og trivsel!

Mister du ballongen, mister du en kroppsdel!
utstyr: en pose med ballonger.
formål: lagarbeid, samarbeid og kreativitet.
deltakere: kan være veldig mange, men deles inn i smågrupper på ca.5 personer.
intruksjon: Del gruppen inn i grupper på 5 personer og gi hver gruppe en ballong, gruppene er nødt til å velge EN person til å blåse opp ballongen. Gruppene steller seg i en ring og holder hverandre i hendene. Målet er å holde ballongen i lufta hele tiden ved å slå den uten å slippe hendene til hverandre. Hvis ballongen treffer gulvet "mister" gruppen hendene sine og er nødt til å holde ballongen fra å treffe gulvet ved å bruke ulike kroppsdeler. Etterhvert som ballongen treffer gulvet "mister" de andre kroppsdeler som f.eks. albuene, skuldrene, føttene og liknende. En utfordring kan være å la gruppen måtte transportere ballongen over et bestem område, kanskje til og med med hindere.

Identifiser følelsen

utstyr: ingen.

formål: å lære deltakerne større presisjon til å identifsere egne og andres følelser.

deltakere: ideelt for barneskoleelever, kan være store grupper.

intruksjon: gruppen sitter i en ring og hver deltaker kommer med et utsagn/ ansiktsutrykk som resten av gruppen skal gjette/ identifisere følelsen i utsagnet/ansiktsutrykket som f.eks. sinne, glede, forelskelse, redd osv. Diskuter hvorfor det er viktig å kunne identifisere følelser, og hvorfor dette kan gi personlig vekst.

       

Spikkedag!

Som vi lærte da vi var på klassetur, er spikking en morsom og lærerik aktivitet. For barn på 6-7 år, er det enda mer lærerikt! En dag vi var ute og koste oss, fant vi ut at vi hadde lyst til å spikke litt. Heldigvis hadde jo jeg erfaring, og laget en nissemal som barna kunne herme etter. Ettersom at barna ikke helt har ferdigutviklet finmotorikken, er dette en morsom aktivitet som krever konsentrasjon, fokus, kreativitet og som fremmer finmotorikk og nøysomhet. Også er det ekstra stas når barna kan ha med seg det de har laget selv, det fremmer mestringsfølelse!

Når det er så mange barn på samme sted med kniv i hånda, er det noen sikkerhetstiltak vi er nødt til å gå gjennom.

- man sitter alltid med kniven
- bruk ferskt trevirke, fordi det er mykere

- spikk aldri mot noen

- aldri kast kniven

- sett kniven tilbake der den stod

Det var mange som følte at de ikke fikk det til og som ønsket at jeg skulle spikke ferdig nissen, men det kunne jeg jo selvsagt ikke. Derfor er det viktig å motivere og være positiv, slik at barna tar utfordringen og får erfaringen av at de kan mestre det som først virker vanskelig. På denne måten blir det lettere å ta utfordringer som kommer senere! Vær en god rollemodell og ha en god holdning, så smitter det fort over på barna.

Etter å ha spikket en stund, malte vi nissene og satte de til tørk i sola.

Gjett om barna var stolte!

Kongens Nøkler.        

Innledning:

fin og grovmotorikk: Selv om barn er forskjellige og har forskjellige funksjonsnivå, har vi likevel noen forventninger til hva en syvåring har kapasitet til. Etter hvert som muskulaturen vokser, vi de bli sterkere og mestrer fler og fler fysiske aktiviteter og den fysiske utviklingen er enorm i løpet av barneskoleårene.  Grov og finmotorikken har utviklet seg mye, men en syvåring vil kunne trenge hjelp til f.eks. knyte skoene, fordi de ikke har full kroppskontroll.

Sosial og følelsesmessig utvikling: Det skjer mye i den sosiale og følelsesmessige utviklingen, blant annet begynner barna og bli mer selvstendige og forstår forskjell på rett og galt. De har fått forståelse for regler og konsekvens av og ikke følge de, og de aller fleste følger de normene som følger med det å være med i lek. Ofte greier de også å inngå kompromisser og løse konflikter innad i gruppa.

Lekutvikling: Når barn begynner på barneskolen, vil de gå fra å leke typiske rollespill til mer regelbaserte og organiserte leker som f.eks. kanonball. Dette betyr ikke at rollespill er utelukket, men at leken får mer variasjon og at den skjer i samspill med andre. Dette krever godt samarbeid og at de forholder seg til regler, at de venter på tur og å være forberedt på å tape. Syvåringer er også glad i rytmeleker og liker å bevege seg til musikk og å kle seg ut.

Språkutvikling: En syvåring har et ordforråd på rundt 3000 ord, det øker hele tiden men er forskjellig fra barn til barn. De lærer som regel å lese i løpet av de første skoleårene og er glad i å lese og bli lest/fortalt for. Forståelsen og hastigheten de leser i, vil dermed øke gradvis. Noen barn er visuelle, noe som betyr at de lærer best ved å se, f.eks. lese. Auditive barn liker best å bruke ørene, altså å lytte. Andre barn er taktile, noe som betyr at de liker å føle og kjenne på ting. Kinestetiske barn foretrekker å bruke hele kroppen når de lærer. Ofte er det lettere å lære barna noe gjennom sang, rim og dans.

Kognitiv tenking: De begynner å tenke mer logisk og er mer bevisst på hva de vil og hvordan de skal få det. De vil kunne sortere ting etter form, farge og størrelse og er blitt løsningsorienterte.  De vil også forstå noe vi kaller årsak-virkning-forhold, som betyr at de vil forstå effekten av valg og handlinger de gjør.

På grunnlag av dette, har jeg valgt en aktivitet som styrker

Samarbeid: barna er nødt til å ta avgjørelser sammen, og å sette sitt ego til side ved å gi alle muligheten til å bidra.

Kreativitet og innlevelse: barna er nødt til å tenke logisk og være løsningsorienterte for å finne ut en måte som fungerer, og vil gjøre seg erfaringer underveis. Det blir fortalt en historie, hvor barna er rollene (de gir seg selv særegne trekk som f.eks. navn og land de ønsker å komme fra) og vil derfor føle stor innlevelse når de skal ta stilling til problemer.

Finmotorikk: kunne bevege seg stille og rolig, for at ikke nøklene skal lage lyd.

Sosial og lekutvikling: følging av regler, vente på tur, tåle å tape og at andre kommer først. Løse konflikter og problemstillinger som oppstår under leken sammen.

Språkutvikling: ettersom at det blir fortalt en historie, vil de fange opp ord og uttrykk som de senere vil kunne ta i bruk. Det er viktig at jeg da forklarer vanskelige ord og utrykk.

Motivasjon:

Å være motivert betyr at man har et ønske om å gjøre en bestemt handling. Syvåringer er naturlig nysgjerrige, noe som gjør det lettere å skape interesse og motivasjon hos dem. Indre motivasjon betyr at dette ønsket er genuint, altså at barnet har et behov for å mestre oppgaven eller lære om oppgaven. Indre motivasjon fungerer veldig godt fordi det er selve oppgaven som er målet, ikke noen spesielle goder. Mange bruker en form for ytre motivasjon når de prøver å motivere barn, noe som betyr at de får en slags belønning hvis de gjør den ønskede handlingen. Et eksempel kan være “hvis du regner ferdig disse to mattesidene, kan du få friminutt når du er ferdig”. Dette vil gjøre barnet mer opptatt av belønningen enn selve oppgaven, og forskning viser at en lærer mest av det man er indre motivert for å gjøre. Et lite unntak kan være at en gir uforutsigbar belønning. Med dette mener jeg at en gir indre motivasjon til å gjøre handlingen, for så å gi belønning når barnet er ferdig. På denne måten vil barnet hele tiden ha hatt fokus på oppgaven, og har derfor ikke mistet fokus.

Ettersom at jeg jobber på SFO, betyr det at barna har frie valg ovenfor hvilke aktiviteter de har lyst til å ta del i. Dette betyr at det er nødt til å være en spennende aktivitet som barna syns er interessant og morsom. For å få oppmerksomhet på en positiv måte, klapper jeg en takt i hendene, og barna gjør det samme (dette har de lært på forhånd, og er en metode vi bruker på SFO). Deretter forklarer jeg at vi skal ha en aktivitet og at jeg trenger en stor og sterk konge, og mange innbyggere i fantasibyen.  Så tar jeg med meg barna som ønsker å bli med, inn i gymsalen, og ber dem stelle seg inntil veggen. Kongen velger seg et navn og et land han/hun ønsker å herske over, og jeg legger på litt ekstra. Et eksempel kan være at en gutt som heter Cornelius vil være konge over lilleputtland, og jeg forteller med eventyrstemme “Kong Cornelius Spontanus av Lilleputtland har stjålet all maten til innbyggerne og låst det inne. Men han har vært en travel konge i dag og er så trøtt og sliten at han sovner! Heldigvis ligger nøklene ved siden av han, og innbyggerne kan liste seg musestille frem for å stjele de tilbake.” På denne måten blir barna interesserte og ettersom at de har god innlevelsesevne, synes de det er morsomt. Underveis går vi gjennom problemstillinger hvor jeg spør barna om hva de tror kan være en god ide for å få tak i nøklene, noe som “tvinger” barna til å reflektere og være løsningsorienterte. Jeg verken retter eller klager på dem, men lar dem prøve ut sine teorier og de får kjenne på følelsen av å feile og mestre.

Det er viktig å oppmuntre og engasjere dem underveis, slik at de ikke mister motet eller synes at det er kjedelig. Si ifra hvis de gjør noe bra!

                                                          //google, men redigert

Rammefaktorer:

antall barn: 10 stk.

 antall voksne: 1.

 hvor: i gymsalen på barneskolen jeg har praksis.

 når: tirsdag kl. 14:45.

 økonomi: 0 kr.

 hjelpemidler: nøkler.

Deltakerforutsetning:

denne aktiviteten forutsetter at barna kan bevege seg og har forståelse for hva slags normer vi har på SFO. Ettersom at jeg jobber på den vanlige avdelingen, og ikke avdelingen for barn med spesielle behov, har jeg gått ut ifra at alle kan være med på aktiviteten. Vi har en elev som sitter i rullestol, dette er ikke et problem.

Hva:

Kongens nøkler.

Hvordan:

Jeg begynner med å velge en konge/dronning, og lager en kort historie om hva denne grusomme herskeren har gjort mot landsbyen sin. Fortell reglene som en del av historien:

-kongen står/sitter/ligger med ryggen til og kan snu seg dersom han hører lyden av nøkler.

- innbyggerne må stå musestille dersom kongen snur seg.

- Innbyggerne må få tak i nøkkelen og bringe den tilbake til startstreken.

- Det er ikke lov til å gå bakover, kun dersom du blir sendt tilbake av kongen.

- Dersom kongen våkner av en lyd, kan han/hun gjette en gang hvem som har nøkkelen. Dersom han/hun gjetter riktig, må innbyggerne tilbake til mål. Dersom han/hun gjetter riktig, fortsetter leken.

Hvorfor:

Styrke samarbeid,

kreativitet og innlevelse,

finmotorikk,

sosial og lekutvikling

og språkutvikling.

Ansvarlig:

Ansvarlig for aktiviteten, vil være meg. Jeg må ta ansvar for at barna trives og utfører aktiviteten på et trygt område med trygge personer.

Vurdering:

Jeg burde valgt et annet sted å ha aktiviteten, ettersom at guttene ble innstilt på å få løpt fra seg da de kom inn i gymsalen. Gymsalen er et sted hvor det er mye fri aktivitet, og de ble derfor ganske gira og ufokuserte. Aktiviteten fungerer også bra når det ikke er publikum, fordi barna synes det er spennende med nye mennesker og ønsker å få oppmerksomhet og velger da kanskje litt “feil” metoder for å oppnå dette, som f.eks. å klatre i ribbeveggen selv om de vet at det ikke er “lov”.

Barna greide å gjennomføre oppgaven og samarbeidet godt underveis. Vi var godt forberedt, ettersom at vi ikke trenger noe annet en et nøkkelknippe. Barna var interesserte, dog ikke like interesserte som de ville vært uten nye “gjester” i rommet, men slet litt med å holde fokus. Dette gjelder spesielt guttene, noe jeg synes er en litt morsom observasjon og som jeg tror kommer av at de er vandt til å ha litt røffere leker i gymsalen hvor de får bevege seg masse. De aller fleste forstod også reglene, men hadde litt problemer med og ikke å tjuvstarte. Dette vil være helt naturlig ettersom at barna har mye fokus på seg selv fremdeles, og er i læringsfasen for det å ta hensyn til andre.